Leserinnlegg av Helge Thorheim:
Motstanden mot bompenger økt dramatisk – og det så absolutt med rette.
Vi trenger nå en helt ny politikk på dette området, og jeg håper flertallet på Stortinget ser det absurde i at vi skal lovfeste et forbud mot å bruke Oljefondet til investeringer i vårt eget land med vår egen eide formue.
Regjerende politiske krefter tillater at vår felles oljeformue settes i spill uten at landetes innbyggere får sin rettmessige del av den. Argumentene som brukes for et lovforslag mot å bruke Oljefondet til innenlands investeringer, mangler logisk resonnement. Hvordan man nå forsøker å lovfeste eksisterende praksis blir heller ikke debattert i det offentlige rom og dette må media ta mye av skylden for.
For en god del år tilbake, før vi fant oljen, må en kunne si at det var allmenn tilslutning til at det ble brukt bompenger som en del av finansieringen av infrastrukturtiltak ettersom vi ikke hadde mye tilgang på egen kapital, men etter at vi begynte å se inntektsstrømmer til Statskassen fra oljeutvinningen, ble det etter hvert noe mer skepsis til å bruke bompengefinansiering for utbygging av veier, da vi hadde en formue i oljen som vi kunne plassere som en formue på land i form av vei.
Innkreving av bompenger for å bygge nye veier i vårt land har således vært tema i mange, mange år, og det har vært en økende irritasjon og motstand mot bruk av bompenger som finansiering av veiutbygging. Spesielt etter at en i senere tid har lansert by-pakker med bompenger, der bompengene ikke bare skal finansiere utbygging av veier, men sørge for at en hel rekke tiltak som ikke har direkte med veiutbygging å gjøre finner sin finansiering, så har motstanden mot bompenger økt dramatisk – og det så absolutt med rette.
Carl I. Hagen foreslo nylig at Stortinget skulle beslutte å ta inn 100 milliarder kroner fra overskuddet i Oljefondet for å betale ut alle lån som hviler på de ulike bompengeprosjektene, samt dekke inn de allerede vedtatte prosjektene innenfor denne summen. Det er ganske merkelig, at foruten full tilslutning fra landsmøtedeltakerne i hans eget partis landsmøte, så fikk han ikke noen entusiastisk tilslutning fra andre. Ja, selv fra den øverste ledelsen i hans eget parti virket det noenlunde lunkent.
Men så, etter at det det store bompenge-opprøret kom i stand blant folk flest, og de kastet seg inn i valgkampen til kommende kommunevalg, så ser en at noen sentrale politikere som Giske, Raja og etter hvert også Støre uttrykker skepsis til bompenger.
Ingen av disse har tidligere løftet en finger for å kvitte seg med bompengefinansiering.
Nå har de i stedet begynt å snakke om en annen form for å skaffe inntekter til staten fra bilismen ved å innføre såkalt veiprising og kvitte seg med bommene. Men er dette noe bedre for innbyggerne i vårt land?. Snarere tvert om.
Bompengeprosjektene har tross alt som regel en varighet på 15 år og når prosjektet er nedbetalt, så skal betalingen falle bort.
Med veiprising ved hjelp av GPS-sporing er det nesten ikke grenser for hvilke kombinasjoner for løsninger en kan finne på for å melke bilistene, herunder å ta sosiale hensyn, hensyn til bilens tyngde, om du kjører i sentralt område, hvilke behov som eksisterer i området osv, osv.
Jeg er ganske sikker på at kreativiteten blir stor med et veiprising-system som en del på politisk og administrativt nivå nå drøfter. Enten man liker det eller ikke, kommer nok dessverre veiprising til å bli en meget langvarig (evigvarende) skattelegging på bilismen i Norge, som er påtvunget det norske folk, og som dessverre kommer til å bli en finansiering av langt flere formål enn bare tilrettelegging for bilbruk.
Etter at Carl I Hagen kom med sitt forslag om å ta inn 100 milliarder kroner fra overskudd på Oljefondet, og der han fikk tilslutning fra hele landsmøtet i sitt parti, ser det ut som om dette har skremt både regjering og departement såpass mye, at det nå er lansert et lovforslag der det skal lovfestes forbud mot bruk av midler av Oljefondet til innenlandske investeringer i Norge. Til og med den tidligere kjente bilforkjemper Bård Hoksrud, og som nå sitter i finanskomiteen på Stortinget, uttaler til Klassekampen at hans parti kommer til å stemme for forslaget.
Det sies at dette bare er en lovfesting av praksis, men et lovforbud er en så sterk form at det synes nesten umulig å tenke seg at regjeringen kommer til å bruke et øre av oljefondet til innenlandske investeringer i fremtiden, dersom dette blir vedtatt av Stortinget 12.juni.
Det som nå er i ferd med å skje ved at en skal lovfeste forbud mot å bruke Oljefondet til investeringer i vårt eget land, er det samme som å si til meg og deg at den formuen som vi alle eier i fellesskap, den skal vi ikke få tilgang til selv, men forbeholdes investeringer i utenlandske selskaper og tiltak, jfr lån til for eksempel Tyskland til svært lave rentebetingelser, mens vi selv må ta opp dyre utenlandske lån.
Så langt tilbake som i 1911 ble Norges daværende fondsformue grunnlovfestet for å ha disse midlene sikret. Men hva hjalp vel det? Midlene var plassert i aksjer i Tyskland, Frankrike og England. Så kom 1. verdenskrig i 1914, og ved krigens slutt 11.11.1918 var også Norges fondsformue forduftet.
Nå skal en ikke være altfor pessimistisk, men jeg synes at det er betimelig å minne om at Oljefondet har klarering til å plassere så mye som 70 prosent av kapitalen i aksjer. Her kan oppsiden være stor ved de strategisk rette beslutningene, men samtidig kan nedsiden være dramatisk stor når forholdene endrer seg på en slik måte som ingen har sett for seg muligheten for, og sentralbanksjefen har også uttalt at det norske folk må belage seg på at Oljefondet kan falle dramatisk.
Vårt land trenger nå kraftig oppgradering og utvikling av vår infrastruktur, i første rekke veinettet og jernbanenettet. Men ikke minst i modernisering/rehabilitering og nybygging av sykehus, sykehjem, skoler/universiteter osv. I dag får for eksempel våre sykehussjefer beskjed om å sette av midler av driftsbudsjettene slik at de har egenkapital til senere å starte bygging av nye sykehus ved opptak av lån med påfølgende lånekostnader som skal tas over driftsbudsjettet. Midler som egentlig skal gå til å gi våre pasienter godt helsestell med nødvendige utredninger og operasjoner osv.
Hvorfor er det blitt slik, og hvordan er det blitt slik? Og hvem ligger bak og trekker i trådene i kulissene for at våre egne innbyggere ikke skal få ta del i den formuen de selv eier?
Hvorfor er det ikke mer debatt om dette, om bruken av vår felles eide formue? Hvorfor aksepterer så mange dette stilltiende? Og hvorfor utfordres ikke de styrende økonomer og politikere i større grad enn det gjøres? Vi har midlene til investeringer, men det synes dessverre å være mest politisk korrekt å være enig med regjeringen uten å kreve sin del av formuen til å gjøre fremtidsrettede investeringer for våre barn og barnebarn, og etter de også. Slik som vi for lengst har gjort ved utbyggingen av vannkraften i Norge.
Vi trenger nå en helt ny politikk på dette området, og jeg håper flertallet på Stortinget ser det absurde i at vi skal lovfeste et forbud mot å bruke Oljefondet til investeringer i vårt eget land med vår egen eide formue.